2. Oldfields bakgrunn

Mike Oldfield er en komponist og musiker det kan være vanskelig å plassere i noen "bås". Han har utviklet en ganske personlig stil. Musikken ble i et TV program annonsert som "myk, melodiøs rock", og det kan på mange måter stemme. Men Oldfield har også mange trekk fra helt andre stilarter. Han er tydeligt inspirert av en del folkemusik, bl.a. irsk og engelsk, og ved et tilfelle også gresk.

Oldfield er også påvirket av såkalt "seriell musikk", en musikalsk genre representert ved bl.a. Terry Riley, Philip Glass og Steve Reich. Et tema, et lite motiv eller en bestemt melodisk figur repeteres om og om på en hypnotisk, suggererende måte. Hør f.eks. på åpningen av "Tubular Bells" (Oldfields første plate), og kanskje også åpningen av "Ommadawn".

Oldfield har også trekk fra klassisk musikk. Komponister som Olivier Messiaen og Frederick Delius er nevnt.

Et av kjennetegnene ved Oldfield er at han spiller nesten alle instrumentene selv. Dette innebærer at han har fullstendig kontroll over det ferdige resultat, og nesten ingen andre musikere å ta hensyn til. Han trenger kanskje ikke en gang skrive ned musikken på noter. Sandsynligvis har han jobbet med et og et instrument av gangen, prøvd seg frem, og hørt hvordan det fungerte.

Oldfields "hovedinstrument" er gitar, og særlig el.gitar. Det er her han viser sin spesielle teknikk.

Oldfield spiller en mengde instrumenter: harpe, elektrisk, klassisk, akustisk og tolvstrengs gitarer, akustisk og elektrisk bass, mandolin, bodhran, bouzouki, banjo, spinett, piano, elektrisk orgel, synthesiser, glockenspiel og en mengde rytmeinstrumenter (tamburin, bjeller, gong o.s.v.)

Mike Oldfield begynte sin musikalske karriere svært ung (15 år gammel) i en folkemusikkduo sammen med søsteren Sally. Det er senere utgitt en plate med opptak fra denne tiden - "Children of the sun". Musikken er enkle folkelige ballader og lignende.

En tid spilte Oldfield som gitarist i en gruppe som kalte seg "Barefeet", men det ble ingen suksess. Senere spilte Oldfield i gruppa "Kevin Ayers and the whole world". Her traff Oldfield David Bedford som har betydd mye for Oldfields musikalske utvikling. Det fortelles at Bedford forærte Oldfield partituret til F.Delius musikkstykke "Brigg fair" som lå nærmest opp til det lydbilde han mente Oldfield søkte etter.

I 1970 syslet Oldfield med planene for et eget musikkstykke - arbeidstittel Opus 1. Han fikk låne en 4 spors båndopptaker og spilte inn en demotape (demonstrasjon). I over et år gikk han fra det ene plateselskap til det andre for å få det utgitt, men ingen hadde tro på at det ville selge. Tilslutt fikk han gitt det ut på et nystartet plateselskap "Virgin music".

25 mai 1973 kom plata "Tubular Bells" ut. Det ble en fantastisk suksess. "Tubular Bells" regnes som Oldfields mest kjente verk. Et utdrag fra plate ble også brukt i filmen "Eksorsisten".

August 1974 ga Oldfield ut oppfølgeren til "Tubular Bells" - "Hergest Ridge". Plata slo ganske godt an, men anmelderne likte den ikke så godt som "Tubular Bells".

Oldfield tok en pause før han begynte sin tredje plate "Ommadawn". En stund jobbet han sammen med D.Bedford, som ga ut egne plater, og på en orkesterversjon av "Tubular Bells". Oldfield fikk bygget et studio i sitt eget hjem, så han fikk sysle med opptak hele tiden.

Created: 18 August, 2004 - Last changed: 18 August, 2004 - Comments (0)