4.7. Takt 199 (6:57) - 250

Det gir et ganske fyldig lydbilde. Mot slutten bygges det opp en spenning, og i takt 199 får vi det jeg har kalt den folkemusikkinspirerte delen. Tempo blir satt kraftig opp, og stemningen blir mye lettere. Tema D (dog med visse variasjoner) spilles hele seks ganger, og man skulle tro at det nesten er nødt til å bli kjedelig, men på en fiffig måte greier Oldfield å variere hvert vers. I første "vers" blir melodien spilt av blokkfløyte, bare akkompagnert av piano. Melodien er bygget på det spesielle d-motivet, men med visse utfyllingstoner. Det er også et vist slektskap til a-motivet.

Harmonisk kan man sette strukturen opp slik:

Temaet består egentlig av to identiske "setninger", bare med forskjellige harmonier. Annen setning harmoniseres med Ts.

2.vers - Piano går ut, og klassisk gitar og klassisk akustisk bass settes inn i akkompagnementet. Melodistemmen blir doplet av en mandolin. Stemningen føles litt bløtere.

3.vers - Gitaren setter inn med et mere markert akkompagnement, og melodien spilles mer staccato. I takt 222 får vi en "fiffig" modulasjon over til A-dur. Legg merke til den nedadgående skalabevegelse i gitaren. Det er som om vi "stuper" inn i neste vers.

4.vers - Nå blir lydbildet mere intenst. En el.bass setter inn med en grunntone - kvint akkompagnement. Under det hele har vi en tamburin som forsterker virkningen.

5.vers - Her settes en motstemme til temaet inn i gitaren, og muligens også et tangentinstrument. Den glir fint inn i melodien.

6.vers - Lydbildet blir fursterket med en string i akkompagnementet. En benjo kommer inn og forsterker motstemmen. Her får musikken tale for seg selv.

Syvende gangs temagjentakelse har mer funksjon som en coda. Motstemmen overtar melodien. I takt 247-249 har vi en ganske bemerkelsesverdig kadens.

Kadensen ender i fiss-dur. Det kan man si er en ganske overraskende kadens.

I takt 249 har denne platesidas eneste generalpause, dog kun to fjerdedels pauser.

Created: 18 August, 2004 - Last changed: 18 August, 2004 - Comments (0)