4.8. Takt 251 (8:19) - 272

I takt 250 introduseres tema E, og nå skjønner vi hvorfor vi hadde den spesielle kadensen i taktene før. På denne måten får vi en mykere overgang mellom temaene. Det nye temaet går i fiss-dur. Man kan undres over hva Oldfield planla først, den overraskende kadensen eller tonearten i temaet etter.

Tema E er kanskje "Ommadawn"s roligste og mykeste parti. Temaet spilles av harpe, som gir en bløt klang. Akkompagnementet består av harpe, blokkfløyte og sang. Sangstemmen synger et tema som minner om durvariant av det opprinelige folketemaet som er grunnlaget for hele "Ommadawn".

Vi merker oss den lyse fløyten som spiller en slags fuglekvidring. Det forsterker den milde "pastorale" stemningen.

Temaet spilles tre ganger. Andre gang kommer en ekstra harpe inn og spiller et slags ekko av temaet. Det fungerer fint.

Ved tredje gangs temagjentakelse skjer visse forandringer i understemmene. Vi får en spenningsøkning ved oppadgående skalabevegelser, og lydbildet intensiveres.

I takt 272 setter celloen inn et eget lite avsnitt i fire takter. Temaet har tydelig "slektskap" med A-temaet.

Celloen gjør seg bra på plata. Den har en myk og følsom klang som passer bra inn i musikken. Samtidig med celloen slår bassen an tonen fiss, som vi føler har en viss dominantisk spenning. Legg også merke til harpens oppadgående skalabevegelse, som er med på å skape en framdrift.

Lydbildet er meget fyldig, og det finnes en del detaljer som nesten drukner i musikken. F.eks. kan man svakt i bakgrunnen høre en spinett som spiller en arpeggiofigur.

Created: 18 August, 2004 - Last changed: 18 August, 2004 - Comments (0)